Jeg har et veldig sterkt forhold til det skrevne ord. Tekst er viktig for meg og når noe er skrevet ned får det automatisk en del status og verdi i folks øyne. I hvert fall i mine. Og denne statusen gjør at man veldig fort både tror blindt på og tar innover seg det man leser, gjerne helt ubevisst. Tross alt, siden det ikke bare sies muntlig, men noen faktisk har tatt seg tid til å skrive det ned, må det jo være noe i det...
Det er grunnen til at jeg bruker så lang tid på tekstene i låtene mine, fordi om noe først skal skrives ned, bli lest, påvirke folk og bevares til ettertiden, så vil jeg, og synes jeg det bør være en høy kvalitet på stoffet og på håndverket. Og jeg er veldig forsiktig med hva jeg formidler, fordi jeg har sett hvor stor påvirkningskraft det kan ha.
Det er klart at i en verden hvor alle har et tastatur og kan slenge ut hva de vil, har kanskje ikke det skrevne ord så mye status som når det ble hogget inn i stein, men mediene har beholdt en del av denne statusen og makten. Det er tross alt dette de lever av, det er tross alt dette de gjør, så da må de jo ha peiling. Hvorfor skulle de gidde å bruke tid og ressurser på å skrive noe som ikke er sant? Hvordan kan en stor og populær avis inneholde dårlig journalistikk?
Medias oppgave (slik jeg har forstått den) er å reflektere verden og virkeligheten, men på en eller annen måte har det blitt til at mange av de som får denne platformen, velger å bruke den til gjøre virkeligheten mer dramatisk, enklere og mer "interessant" enn den kanskje er. Og som følge av dette daler ikke bare graden av sannhet, men også den generelle kvaliteten på stoffet. Det virker som om de som skriver med denne mentaliteten og for dette målet, mister interessen for å skrive bra. Dermed får man unyansert, ukorrekt og rett og slett dårlig journalistikk.
Jeg har vært heldig og ikke opplevd noe dramatisk eller særlig negativt i mediasammenheng, faktisk tvert imot. Aviser og anmeldere og folk i alle medier har vært overraskende positive og supportive til meg, noe jeg ikke forventet i det hele tatt. Men som tekstforfatter og formidler, blir man veldig følsom for feilsitering, forenkling av sitater og sitater tatt ut av kontekst for å vri saken dit journalisten selv ønsker. Det er ganske sterkt for en person som legger så mye tid og energi i å si de rette tingene og skrive de rette tingene. Ikke si noe jeg har sagt, om du ikke klarer å formidle hverken hvordan jeg sa det eller hva jeg mente.
I en bransje som veldig mange omtaler som kald og nådeløs, og som helt sikkert kan være det, har jeg fått en utrolig varm velkomst og møtt veldig mange mennesker som har overrasket meg og snudd inntrykket jeg har hatt av dem fra media fullstendig på hodet. Personer som virker selvopptatte, ureflekterte, problematiske eller sære, har vist seg å være det nøyaktig motsatte. Og jeg vet hvor vanskelig det er å styre sitt første inntrykk eller å la være å dømme noen, når media er den eneste informasjonskilden man har. Men desverre stemmer veldig ofte ikke dette inntrykket, på grunn av journalistens dyktighet og valg av vinkling. Et veldig vanlig triks er for eksempel å gjøre et spørsmål om til et svar. Journalisten spør "om det ikke kan hende at det kanskje er litt slik eller slik", og intervjuobjektet svarer "njaa, jo det kan kanskje stemme, men ..." etc. På trykk har spørsmålet forsvunnet og svaret har blitt omgjort til et statement. Det virker som dette er noe intervjuobjektet har hatt på hjertet, ønsker å snakke om og har uttrykket uoppfordret. Kjenn litt på hvor stor forskjell det er på å bli spurt om noe helt tilfeldig og svare på det, og å ut av det blå velge å konstantere noe. Eller den klassiske forenklingen. Forskjellen på "nja, jo, det er kanskje noe i det du sier der, men.." som 9 av 10 ganger på trykk blir et klart og tydelig "Ja." Dette er en av de tingene som har veldig stor påvirkningskraft på ditt inntrykk av intervjuobjektet.
Det er også en del av grunnen til at jeg skriver så blodærlige tekster som jeg gjør. Om du vil bli kjent med meg, hør gjennom albumet mitt, ikke les et intervju.
Jeg elsker god journalistikk, slik jeg elsker god låtskrivning eller godt forfatterskap. Og det finnes mange flinke journalister der ute, som jeg beundrer og setter pris på. Jeg er en positiv fyr som ønsker å gjøre positive ting med musikken min. Derfor ønsker jeg ikke å bli assosiert med folk som har som mål å vinkle ting negativt eller vri ting så drøyt som mulig. Og jeg har mye stolthet i håndverket og produktene mine og legger enormt mye tid ned i dem. Derfor ønsker jeg ikke å bli assosiert med folk som gjør en halvhjertet eller rett frem dårlig jobb, på noe som helst vis. Det er ikke det jeg står for.
Det er forresten en annen ting som forundrer meg; hvorfor i huleste gjøre noe som helst dårlig?! Og hvorfor gjøre noe man er dårlig til?! Om du velger å gjøre noe, gjør det med hele hjertet ditt og gjør det KUN om du elsker det. Aldri kast bort tid på å gjøre uinnspirerende ting, eller gi fra deg noe med dårlig kvalitet. Jeg forstår ikke hvordan man kan det.
Og nå er det også noe å ta i betraktning at nedskrevet tekst er et utfordrende medium, med tanke på nyansering og formidling av følelser, humor, ironi osv. Men desto større grunn burde det være til å gi en så vanskelig platform til journalister som faktisk mestrer dette. Og allikevel inneholder noen av de største avisene vi har, veldig mye dårlig journalistikk. Det er mye jeg ikke forstår. Kunsten i god journalistikk, burde jo være i intervju-øyeblikket, å skape et godt intervju med gode spørsmål som får objektet til å svare godt. At så mye endres og fikses i etterarbeidet, må jo være et svakhetstegn fra journalistens side. Om et motiv er gjort vakkert nok, trenger ikke bildet hverken effekter eller retusjering. Bare pass på å stille motivet i et pent lys.
Slik burde det være med skriving.
Så kjære leser; ta alt som står på trykk med en stor klype salt. For desverre så gjør ikke det faktum at noe står på trykk, at det er bra eller sant. Selv om det absolutt burde det!
Og kjære journalist; du står på en veldig privelligert platform. Bruk den til noe godt. Og du har blitt journalist for en grunn (forhåpentligvis), så velg å skrive bra. Det burde være selvsagt.
Dette er ikke noe nytt. Dette er ikke et angrep. Dette er ikke noe å debattere.
Dette er ikke rettet i en spesifikk retning. Jeg har ingen løsning. Jeg vet ikke hvordan man skulle endret kulturen. Dette er bare noe jeg tenker på akkurat nå og hadde behov for å få ut.
Jeg får bare håpe og be om at folk må bry seg om å skrive godt, og om å lese godt skrevne ting. For til syvende og sist, er det opp til leseren hvordan kulturen blir.
Det er dere vi skriver for.
Sånn.
GoodGuys4Life,
Lido
